Angrepstrær: Gå til roten av problemet

Snarveien: Folk er smarte og tilpasser seg dine tiltak på uventede måter

En tidligere forsvarskollega snakket om hva næringslivet kunne lært av hans etterretningsbakgrunn: «Næringslivet glemmer at motparten er aktiv og vil komme med mottrekk.»

Selskapet ditt skrur ned prisene, men planlegger ikke for at da vil konkurrentene gjøre det samme. Dere åpner en ny rute til Europa, men det samme hadde også konkurrentene tenkt å gjøre, osv.

Du må ta høyde for at motparten ikke gjør som du har tenkt. Da er ideen om angrepstrær nyttig.

Idéen er best beskrevet av sikkerhetsekspert Bruce Schneier. Se for deg at en innbruddstyv som vil komme seg inn i huset ditt. Han kan:

• gå inn en ulåst dør
• dirke opp en låst dør
• bryte opp et vindu
• bryte opp nøkkelboksen
• utgi seg for å være en alarmselger osv.

Hver av disse er grener på angrepstreet. Og hver gren har ofte flere undergrener. Han kan bryte opp ett av ti mulige vinduer. Han kan gjøre det med ulike verktøy og til ulike tidspunkt.

Din oppgave blir å kutte av grenene

1. så tett på stammen som mulig, og
2. der de koster minst for angriperen å utnytte.

Låser du døra kutter du av den første grenen (a). Og om du har sterke låser og alarm, har du økt kostnaden på mange av grenene (b).

Angrepstrær og flysikkerhet

De siste femti årene har angrepstreet vært synlig i alle mottiltakene mot terrorangrep på fly.

• Etter Lockerbie-bomben innførte myndighetene kontroll av innsjekket bagasje. Det ble sluttet på bomber i bagasjerommet.
• Deretter kom det angrep med våpen tatt med ombord. Myndighetene innførte metalldetektorer.
• Etter forsøkene på angrep med brennbar væske ble væskemengde begrenset.
• Etter 11. september fikk cockpitdørene lås osv.

Hvert tiltak kutter av den grenen som ble forsøkt sist og gjør et angrep dyrere, men det løser ikke alle problemer. For eksempel var nettopp den sterke låsen på cockpitdøren det som gjorde det mulig for andrepiloten på Germanwings 9525 å låse kapteinen ute og styrte flyet.

Angrepstrær i hverdagen

Det er kanskje ikke det første du tenker på, men angrepstrær er relevante for både næringsliv og politikk. I stedet for å anta at verden vil fortsette som før, spør:

«Når vi gjør dette, hvordan vil folk tilpasse seg?»

• Da myndighetene mangedoblet prisen på bæreposer valgte folk dårligere søppelposer.
• Da de skrudde opp bomprisene på nye E 39, valgte færre å kjøre den den veien. Myndighetene har skrudd opp prisen mer, så enda færre velger den, osv. osv.
• Da Oslo kommune innførte regelen om minst to personer i el-bilen for å kjøre i kollektivfeltet, begynte folk å ta au-pairen med seg i Teslaen. Rent anekdotisk altså …

Er dette uventet? Kanskje hvis vi antar at vi kan innføre tiltak i et vakum. Men i virkeligheten vil folk, som vann i nedoverbakke, følge minste motstands vei.

Så neste gang dere har et godt tiltak, prøv å tenke ett steg lengre og se for dere hva en aktiv motpart ville gjort. Hva er neste gren på angrepstreet? Kan du beskjære den grenen før den blir et problem?

🏷️Flere innlegg om insentiver her

Kilder og inspirasjon

• Takk til Trygve Kalland som introduserte meg for Schneier og angrepstrærne
• Schneiers side om angrepstrær